Mitt hovedinntrykk

Jeg er ferdig med begge bøkene, men jeg skal bare fortelle om hovedinntrykket mitt av Dagbok fra i morgen. 
Jeg skal ikke lyve for deg, jeg har aldri blitt mer ''mindblown'' av en slutt på den måten i hele mitt liv. Etterhvert som jeg nærmet meg slutten ble hemmelighetene bare større og større, og mer og mer fascinerende. Det var også nærmere hundre forskjellige løsninger på problemene og hemmelighetene, som ikke var lett å skille fra en annen. Når jeg kom til toppen av spenningskurven eksploderte det ene mysteriet etter det andre. Av alle løsningsforslagene som ble lagt fram i boka var ingen overhodet i nærheten av å være så gigantisk som det de visste seg å være. Jeg skal ikke spolere hva de var for dere der ute som ikke er kommet helt dit. For dette er noe man bare må oppleve gjennom boka, ikke bli fortalt akkurat hva som skjer. Du har ikke kommet innpå karakterene i boka godt nok, du har ikke vært gjennom det du må for å snu sidene, du har ikke noe forhold til det som blir skjult.
Forklaringen kom i det siste kapitlet. Her får vi vite hele livshistorien til Rosaleen i som forklarer hvorfor hun oppførte seg så gal. vi blir fortalt den i fortellerstemme, noe som ga meg enda mer frysninger da den fryktinngytende galskapen ble avdekket.

Arthur: er en rimelig stille og innadvendt person, men det betyr ikke at hodet er tomt for tanker og meninger. Arthur er nok den som tenker mest av personene i boka. Hvordan han kan gjøre kona Rosaleen lykkelig og livet hennes enklere. Han har ikke alltid vært den stille typen, men da han ble overtalt, egentlig tvunget, til å holde på den enorme hemmeligheten ble han også tvunget til å ikke si så mye. Jeg tror han alltid hadde lyst til å fortelle om hemmeligheten, noe han ikke kunne, dermed var det ikke mye å si. Han kommuniserer stort sett med kremt og grynt. Mesteparten av dagen tilbringer han på den enorme eiendommen deres. Der jobber han som tilsynsmann, holder eiendommen ved like. Drar tidlig om morgenen og kommer tilbake når det er mørkt.