Jeg har nå kommet godt over halvveis i ''Dagbok fra i morgen'' og har enda ikke møtt på noe spenning. Dette er sikkert fordi det til nå bare er masse spørsmål og ekstremt få svar. Hvilken hemmlighet er det Rosaleen prøve å skjule for Tamara? Er det noe i det hele tatt? Hvorfor nevner ikke søster Ignatius til Rosaleen at hun har møtt Tamara? Hvorfor er det sånn spenning mellom dem?Hvilket spøkelse så søster Ignatius da Tamara fortalte om damen i skjulet? Har moren alltid hatt regelmessige perioder med depresjon? Og kanskje det viktigste av alle; tyder og skriver virkelig dagboken framtiden helt selv?
Disse spørsmålene er veldig sentrale i boka, men jeg får ikke noen som helst form for svar på dem, det kommer bare flere spørsmål. Noe som ikke akkurat hjelper veldig mye. Dette er nok et viktig virkemiddel som får meg til å bli revet med i spenning.
Jeg synes det er litt i overkant mye romantikk til nå, men bare så vidt. Hadde ikke forventet at det skulle være så mye gutte-drama (burde nok ha sett den komme ettersom jeg kalte den en typisk jentebok ) og at det skulle gå så bra så fort med Tamara. Dette på grunnlag av hennes atferd som den typiske rakkerungen som ikke tenker før hun snakker og burde ha vasket munnen med klor opp til flere ganger om dagen. Til tross for den, mildt sagt, negative holdningen og adferden hennes begynner hun å skjønne at det ikke lønner seg. Selv om hun er på randen av et stort tilbakefall tror jeg hun vil fortsette den positive utviklingen sin.
